Cenotaph of Rudolf IV, Kenotaf i Wien, Østerrike

Kenotafen til Rudolf IV er en tom grav i Stephansdomen, flyttet etter andre verdenskrig til sørsiden av Frauenchors polygon. Lokket er av rød Adneter-marmor, utskåret med figurer på over to meter av Rudolf og hans kone Katharina, med hodene på puter, åpne øyne og to løver ved føttene. Sokkelen har gotiske buer som en gang rommet åtte statuer per langside, nå tapt.

Rudolf IV døde i Milano 27. juli 1365, 25 år gammel; kroppen ble behandlet med rødvin, sydd inn i en svart storfeskinn og ført over Alpene til Wien. Kenotafen ble trolig reist i hans levetid og sto først i det albertinske koret foran høyalteret, nær inngangen til hertugkrypten. I 1493, etter keiser Fredrik IIIs død, ble den flyttet til nordsidens sørside, og etter andre verdenskrig til sørsiden av Frauenchors polygon.

Inskripsjonen på Rudolfs gravplate er skrevet i Alphabetum Kaldeorum, en middelaldersk chiffer som tilskrives Rudolf selv. Den angir bare navnet og tittelen hans, kanskje for å vise hans forkjærlighet for den hemmelige skriften. De små statuene av sørgende munker og universitetsrepresentanter under sokkelenes gotiske buer er gått tapt.

Du kan se dette minnesmerket i domens vanlige åpningstider mens du utforsker interiøret. Kle deg respektfullt siden dette er et hellig sted, og sett av tid til å undersøke de utskårne detaljene på nært hold og lese inskripsjonene på steinen.

Gravlokket viser Rudolf og hans kone Katharina med åpne øyne og løver ved føttene, et bilde på oppstandelse snarere enn død. Innskriften på hellen er skrevet i Alphabetum Kaldeorum, en middelaldersk kode som tilskrives Rudolf selv, og gir bare navnet og tittelen hans.