Badlhöhle, Kalksteinshule i Peggau, Østerrike

Badlhöhle er en hule på nordsiden av Tanneben nær Peggau, 495 meter over havet. Den er omtrent 500 meter lang og delt i stablet nivåer, med en andre inngang 52 meter over hovedinngangen. Den er beskyttet etter naturhuleloven.

Hulen skal ha blitt gjenoppdaget i 1827, selv om lokalbefolkningen kjente den fra før. Sommeren 1837 gravde eieren Ferdinand Freiherr von Thinnfeld og svogeren Wilhelm Ritter von Haidinger der i vitenskapelig øyemed og tok ut over 400 bein, som botanikeren Franz Unger undersøkte. I 1870 identifiserte Carl Ferdinand Peters to polerte beinspisser som menneskelagde nåler. Utvinningen av fosfatjord i 1918, under den østerrikske hulegjødslingskampanjen, skadet lagene kraftig.

Hulen er stengt med gjerde for å beskytte flaggermusene og stanse gjentatte ulovlige utgravninger. Like ved ligger Repolusthöhle, funnstedet for Østerrikes eldste kjente bosettingsspor, som arkeologisk er langt viktigere enn Badlhöhle selv.

Hulen nås via Badlgraben fra Badl an der Mur; en andre inngang ligger 52 meter over hovedinngangen. Den er stengt etter Naturhöhlengesetz for å hindre rovgraving og beskytte flaggermusene, så adgang uten tillatelse er ikke mulig. Den nærliggende Repolusthöhle rommer Østerrikes eldste kjente bosettingsspor.

Hulen er stengt for å beskytte flaggermusene og stanse gjentatte ulovlige utgravninger og hærverk; den er vernet etter Naturhöhlengesetz. Den andre inngangen ligger 52 meter over hovedinngangen, og gangene måler til sammen rundt 500 meter i flere lag over hverandre.