Apollo Belvedere, Marmorstatue i Vatikanmuseene, Vatikanstaten

Apollo Belvedere er en hvit marmorstatue på 2,24 m som viser den nakne guden som stående bueskytter, med vekten på høyre ben, høyre arm senket mot en trestubbe, en kappe over venstre skulder og en rem over brystet. Hodet er skåret av over halsen; venstre hånd er en kopi av hånden fra Baiae som ble satt inn i restaureringen som ble avsluttet i 2024.

Marmoren ble funnet i 1489, trolig i Anzio, og tilhørte kardinal Giuliano della Rovere før han ble Julius II. I 1511 lot han den flytte til Belvederes statugård. Det er en romersk marmorversjon, datert til midten av 100-tallet e.Kr., av et bronseverk fra omkring 330–320 f.Kr. som tilskrives Leochares. Montorsoli restaurerte de manglende armene på 1550-tallet; en ny venstrearm, basert på hånden fra Baiae, ble tilføyd ved en restaurering som ble fullført i 2024.

Figuren fikk navnet sitt fra Belvedere Courtyard, hvor den ble vist etter oppdagelsen og tjente i århundrer som det høyeste eksempelet på antikk kunst. Kunstnere reiste fra hele Europa for å studere og kopiere skulpturens proporsjoner og posituren.

Statuen står i den åttekantede gården (Cortile ottagonale) i Pio-Clementino-museet, ved siden av Laokoongruppen, ikke midt i en sal. Man kommer dit via Vatikanmuseenes rute; gården er åpen og kan gås rundt, slik at det manglende hodet og den restaurerte venstrearmen ses fra flere vinkler.

Sandalene på føttene skiller seg fra typiske greske former, noe som får forskere til å stille spørsmål ved troskapen mot originalen. I tillegg viser marmoren en uvanlig jevn polering som var sjelden for romerske kopier og peker på spesielt håndverk.