Great Mosque of Sumenep, Moské i Sumenep, Indonesia

Store moské i Sumenep har et tresjiktet hovedtak kronet med en kemuncak-utsmykning med tre kuler, omgitt av seks mindre tosjiktede tak i sør, øst og nord. Hvite teglsteinsmurer omslutter bønnesalen, der de høye vinduene og hoveddøren er malt i sterke farger. To små kuppelpaviljonger flankerer den østlige kanten.

Byggingen pågikk fra 1779 til 1787 under Panembahan Somala, Sumeneps 31. adipati, som del av kratonkomplekset. Arkitekten Lauw Pia Ngo hadde allerede fullført palasset i 1764. Moskeen erstattet masjid laju, den eldre moskeen som ble fullført i 1757 under den 21. herskeren Kanjeng Raden Tumenggung Aria Anggadipa. I 1806 lot Somalas sønn, prins Abdurrachman Tirtodiningrat, registrere moskeen som uoverdragelig waqf.

Hovedporten er en gapura, fra arabisk ghafura, «tilgivelsens sted». Ornamentikken bærer grunnleggerens ønsker: to åpninger som seende øyne, to buede sidedører som ører og en kjedepryd som oppfordrer muslimer til å bevare båndene. Over portalen henger en bedug-tromme som stammer fra den tidligere masjid laju.

Hovedporten vender mot alun-alun; to trapper til venstre og høyre fører opp til en plattform over portalen, der bedug-trommen henger. To små paviljonger med kuppel flankerer den østlige grensen, i sørøstre og nordøstre hjørne. Området er omgitt av et jernstakitt som erstattet den massive muren fra eldre tid.

To små paviljonger med avrundede kupler i sørøstlige og nordøstlige hjørner ble en gang brukt som fengselsceller innenfor området. Denne uventede bruken avslører hvordan stedet historisk fungerte som et senter for autoritet og administrasjon.