Trongisvágsfjørður, Fjord på øya Suðuroy, Færøyene

Trongisvágsfjørður er en fjord på øya Suðuroy som grenser til fire bosetninger: Froðba i nord, Trongisvágur i den indre enden, Tvøroyri og Øravík i sør. Strendene er grønne og fjellrike, og vannveien fungerer som en viktig forbindelsesrute for innbyggerne i de omkringliggende landsbyene.

Fjorden fungerte lenge som sentrum for skipsfart og handel blant landsbyene langs breddene. Havnen ved Krambatangi ble den nye fortøyningsplassen for fergen Smyril i 2005, noe som moderniserte regionens maritime infrastruktur.

Landsbyene rundt fjorden tilhører Tvøroyri kommune, og fjorden har lenge tjent som naturlig havn. På sørsiden av munningen ble holmen Tjaldavíkshólmur i vikingtiden brukt som teltplass for bønder som samlet seg til várting, den lokale tingforsamlingen. Ruinen etter saltsiloen i Drelnes er gjenstand for Project Salt, som vil gjøre den om til konsertsal og kulturhus; i mai 2010 spilte band gratis på en stor konsert der for å støtte prosjektet.

Fjorden skjærer omtrent 7 km inn i landet fra sørøst til nordvest; fergehavnen Krambatangi ligger på sørbredden mellom Trongisvágur og Øravík, og Smyril-forbindelsen knytter Suðuroy til resten av øygruppen. Ved Froðba ligger en helikopterlandingsplass, sørlig endepunkt for linjen fra Tórshavn via Skúvoy og Stóra Dímun. Bygdene på nordbredden nås via veien langs vannet.

29. august 1928 landet den tyske luftfartspioneren Wolfgang von Gronau med sjøflyet sitt på fjorden – det tredje flybesøket i Færøyenes historie og det første flyet innbyggerne i Tvøroyri så. Barna skal ha ropt «grindaboð!» (hvalalarm) av begeistring. Charles Lindbergh landet her i 1933 mens han lette etter en rute for Pan Am, og mente denne fjorden var den best egnede på Færøyene for en sjøflybase.