Klein Curaçao, Ubebodd øy i Karibia

Klein Curaçao er en ubebodd øy med hvite sandstrender som reiser seg omtrent 4 meter over havet. Øya strekker seg over flatt terreng og er omgitt av turkisblått vann som gir utmerkede snorklingsforhold.

Øya fungerte som karantenestasjon under slavehandelen i Karibia. Graver i den sørlige delen vitner om denne mørke perioden i regionens historie.

Øyas navn forekommer på eldre kart som Isla Nicula og Adícora. Ternene på øya tjente skipsfarten: mannskap hørte dem skrike når båter nærmet seg og visste at de måtte holde avstand. I 1737 fastsatte et forbud mot å samle eggene deres bøter for hvite og pisk pluss ett års tvangsarbeid i Bonaire saltpanner for slaver og mulatter.

Utfluktene når øya med båt fra Curaçao, og skygge finnes bare ved noen palmebladskur på sørvestkysten. En arrangør har inngjerdet en tomt rundt en bygning fra fosfattiden og utsiktstårnet, så resten av øya utforskes til fots. På den vindutsatte østkysten ligger den rustne tankeren Maria Bianca Guidesman, og fyret fra 1913 kan bestiges.

Tankskipet Maria Bianca Guidesman grunnstøtte på østkysten i 1982, ikke 1988, og bølgene har brutt det ned siden. Det rustne skroget ligger på lo side, der den samme nordøstvinden og sterke strømmer har drevet flere skip i land, blant dem det tyske HAPAG-motorskipet Magdalena, som i 1934 ble trukket løs med store vanskeligheter.