Brahmaputra Valley semi-evergreen forests, WWF-økoregion i Sør-Bhutan

Brahmaputradalens halvvintergrønne skoger danner en økoregion på 56 700 km² på den alluviale sletten ved øvre Brahmaputra i Assam, med små deler i Arunachal Pradesh, Nagaland, sørlige Bhutan og nordlige Bangladesh. Sletten ligger mellom Himalaya og Lushai-åsene; under monsunen juni–september oversvømmer elva den med opptil 300 cm vann. Trekronene blander eviggrønne Syzygium, Cinnamomum og Magnoliaceae med løvfellende Terminalia myriocarpa og Bombax ceiba, med bambus i undervegetasjonen.

Ekorregionens alluviale slette har vært dyrket i tusenvis av år, og den tidlige ryddingen har etterlatt den opprinnelige halvbestandig grønne skogen bare i flekker. I 1997 pekte WWF ut tolv verneområder på til sammen rundt 2 560 km2, om lag 5 % av ekorregionen, blant dem Manas, Kaziranga og Dibru-Saikhowa. Gribbavlsstasjonen i Rani ble opprettet i 2008 i Kamrup-distriktet med hjelp fra Jatayu-senteret i Pinjore.

Dalen har vært tett befolket og oppdyrket i århundrer, så den halvbestandige grønne skogen finnes bare i flekker, hovedsakelig i nasjonalparkene Manas, Dibru-Saikhowa og Kaziranga. Dalens endemiske pattedyr, dvergvinet og bustharen, lever i gressmarkene langs Brahmaputras bredder.

Monsunen fra juni til september oversvømmer sletten med opptil 300 cm vann: lave gressmarker og stier langs elvebredden står under vann, og til kjerneområdene i Manas, Dibru-Saikhowa og Kaziranga kommer man med båt eller på elefantrygg. De tørre månedene etterpå gjør elvesletten lettere å ferdes i. Brahmaputra skiller mange arter, så hvilken elvebredd man er på avgjør hva man kan se.

Denne skogen har en av verdens største populasjoner av det sjeldne indiske neshornet, som i dag bare finnes på noen få steder på jorden. Sammen med asiatiske elefanter representerer den et av de siste stedene hvor slike store dyr lever side om side.