Grand Pacific Glacier, Tidevannsbre i Glacier Bay nasjonalpark, Alaska, USA, og Britisk Columbia, Canada

Grand Pacific-breen har sitt næringsområde i Fairweather Range i Saint Elias-fjellene nord for Mount Watson i Alaska; den renner først nordover parallelt med grensen, svinger i British Columbia mot øst og sør for Grand Pacific Pass mot sør til hodet av Tarr Inlet, omtrent 1 km nordøst for Margerie-breen. De siste 1,5 km ligger igjen i Alaska. De vestre to tredjedelene av isfronten kommer fra Ferris-breen, som munner ut fra vest 3 km ovenfor breenden.

John Muir ga breen navnet i 1879. I 1892 hadde den trukket seg så langt tilbake at H. F. Reid ved United States Geological Survey delte ismassen i tre breer: den nordligste og største beholdt navnet Grand Pacific, den midterste ble kalt Johns Hopkins Glacier, og den minste fikk navnet Reid Glacier av Harriman Alaska Expedition i 1899. I 1992 dannet Grand Pacific og Margerie Glacier fortsatt en felles isfront.

Breen fikk navnet sitt av John Muir i 1879. I 1892 delte H. F. Reid ved United States Geological Survey isen i tre breer og beholdt Grand Pacific for den nordligste og største; Harriman Alaska-ekspedisjonen ga i 1899 den minste navnet Reid Glacier.

Besøkende når breen med båt fra Glacier Bay, hvor det er vanlig å se biter av is bryte løs og falle i vannet. Den beste tiden å besøke er i de varmere månedene når sikten er klar og vannveiene er mest tilgjengelige.

Den vestlige delen av denne breen er dekket av et tykt lag steinrester som isolerer isen under og bremser smeltingen betydelig. Dette beskyttende steinlaget holder den siden tykkere og mer stabil sammenlignet med den renere østlige delen, som smelter raskere.