Bell Field, Stadion ved Oregon State University, Corvallis, USA

Bell Field var en friluftsarena for friidrett på Oregon State College-campus i Corvallis, Oregon, med lave, stort sett overdekkede tribuner i hesteskoform som åpnet mot nord, i vanlig nord-sør-retning på 230 fot (70 m) høyde. Kapasiteten vokste fra ståplasser til rundt 21 000 etter østtribunen i 1947. Den lå rett vest for baseballbanen, parallelt med dens første base-linje.

Bell Field åpnet ved Oregon Agricultural College i 1909, ikke 1910, og ble i 1921 oppkalt etter J.R.N. «Doc» Bell, et styremedlem ved colleget og fotballagets selvutnevnte maskot. Kapasiteten økte fra 3 000 trebenker i 1913 til rundt 21 000 etter utvidelsen i 1947. Beavers spilte sin siste universitetskamp der 15. november 1952, et 27–6-tap mot Idaho på homecoming, før Parker Stadium åpnet i november 1953.

Arenaen ble oppkalt i 1921 etter J.R.N. «Doc» Bell, presbyteriansk prest og styremedlem ved colleget. I 1894 lovet han å kaste fedoraen sin i Willamette-elven hvis Aggies slo Oregon; etter 18–0-seieren fløt hatten av gårde, og fansen gjentok ritualet ved hver seier over det sitrongule laget.

Bell Field ble revet i mars 1974 etter å ha huset friidrettsprogrammet på en cinderbane; Dixon Recreation Center, som åpnet i 1976, ligger nå på stedet. Det lå rett vest for baseballbanen, dagens Goss Stadium at Coleman Field, parallelt med dens første base-linje. Den erstattende allværsbanen åpnet i 1974 ved campusområdets sørlige ende.

Spilleflaten skiftet fra jord og sagflis til naturgress i 1937, i tråd med forbedringer som ble gjort på andre stadioner i Pacific Coast Conference. Oppgraderingen viste hvordan idrettsarenaer for college utviklet seg for å møte endrede forventninger.