Fort Barrington, Kolonifort i McIntosh County, USA.

Fort Barrington var et firkantet palisade fort på omtrent 75 fot hver vei, med et sentralt blockhus, kaserner, en brønn, et lager og et kruttmagasin. Bastionene lå i øst- og sørhjørnet, den siste ved elvebredden, forbundet med voller på rundt 150 yards. I dag er det bare sandvoller og to bastioner igjen ved sandveien til jakt- og fiskeklubben.

Fortet ble etablert i 1751 under løytnant Robert Baillies kommando som et kritisk forsvars punkt mot spanske styrker fra Florida. Det spilte en nøkkelrolle i regionens tidlige koloniale konflikter.

Navnet ærer Josiah Barrington, venn av løytnant Robert Baillie og slektning av James Oglethorpe. Stedet ble senere kalt Fort Howe, og sandhaugene rundt var lenge en indiansk sti og hovedveien langs kysten fra Savannah til St. Augustine.

Stedet ligger på en privat jaktklubbs eiendom og krever forhåndstillatelse fra grunneiere før besøk. Kontakt lokale historiske foreninger eller fylket for å spørre om tilgangsvilkår og beste tid å besøke.

Det er ikke gjort arkeologisk arbeid utover befaring i terrenget ved Fort Barrington, så sandvollene og de to bastionene til venstre for sandveien mot klubben er de opprinnelige jordverkene, ikke rekonstruksjoner. Stedet ble ført inn i National Register of Historic Places 27. september 1972.