Canaveral National Seashore, National seashore i Florida, USA

Canaveral National Seashore er en 24 mil lang barriereøy-strand mellom New Smyrna Beach og Titusville, delt mellom Volusia og Brevard County. Den har tre strandavsnitt: Playalinda i sør, Klondike i midten og Apollo i nord, med sanddyner, mangrovesumper og store deler av Mosquito Lagoon bak. Sanden er lys brun med fotspor og mørke fragmenter; lave dyner har mørk vegetasjon, og langs stranden vokser høye, tynne gress med brune aks.

Paleoindianere jaktet, samlet og dyrket senere her allerede fra 2000 f.Kr. og etterlot hauger og skallhauger. Castle Windy, en 5 meter høy skallhaug på barriereøya, dateres til 1200 e.Kr. og fortsatte i tre hundre år til. Turtle Mound, 11 meter høy og den største skallhaugen, ble kalt Surruque av tidlige spanske karttegnere og tjente senere sjøfolk som navigasjonsmerke; William Bartram dokumenterte den i 1774 og André Michaux i 1788.

Spanske karttegnere på 1500-tallet noterte Canaveral og Los Moquitos, nå Cape Canaveral og Mosquito Lagoon, blant Nord-Amerikas eldste stedsnavn. Turtle Mound, en 35 fot høy skjellhaug, tjente seilere som navigasjonsmerke og ble kalt Surruque av tidlige spanske karttegnere etter folket som bodde der. Naturforskerne William Bartram i 1774 og André Michaux i 1788 beskrev den.

Flere båtopplagsområder og kajakkutsettingssteder er spredt gjennom seashoren for vannaktiviteter. Strandtilgang kan midlertidig stenges når rakettutskytinger skjer ved det nærliggende Kennedy Space Center.

Seashoren støtter mer enn tusen plantearter og over tre hundre fuglearter i sine beskyttede kysthabitater. Denne konsentrasjonen av dyreliv gjør det til et reisemål for fuglekikkere som reiser langveisfra for å observere disse bestandene.