West Moncoeur Island, Naturreservat på en liten øy i Bass Strait, Tasmania, Australia

West Moncoeur Island er en granittøy på 9,18 ha i Rodondo-gruppen i nordlige Bass Strait, omtrent 14 km fra South Point på Wilsons Promontory-halvøya. Kystlinjen er skåret inn av klipper og kløfter formet av vind og bølger, og to fjellformasjoner har løsnet fra hovedøya og danner en klippebarriere rundt den.

Løytnant James Grant i HMS Lady Nelson så øya 9. desember 1800 under sin første reise til Australia og kalte den opp etter kaptein Moncur i Royal Navy. Rodondogruppen, som West Moncoeur tilhører, forble lenge lite besøkt på grunn av vanskelig tilgang; John Béchervaise-ekspedisjonen utførte de første lengre undersøkelsene, tilbrakte over en uke på Rodondo selv og observerte Moncoeur-øyene bare kort. Øya ble erklært som naturreservat 6. desember 1978.

Øyas navn hedrer kaptein Moncur i Royal Navy, nedtegnet av James Grant i desember 1800 under Lady Nelsons første reise til australske farvann. Rodondo-gruppen forble lenge ubesøkt på grunn av vanskelig tilgang; først John Béchervaise-ekspedisjonen gjorde de første lengre undersøkelsene og tilbrakte over en uke på Rodondo, mens Moncoeur-øyene bare ble sett kort på.

Det er i praksis umulig å gå i land: en ring av granittklipper og kløfter omgir øya, og to fjellformasjoner har allerede løsnet fra den. Rodondogruppen var lenge ubesøkt på grunn av utilgjengeligheten; ekspedisjonen til John Béchervaise undersøkte Rodondo i over en uke, men så Moncoeur-øyene bare fra sjøen. Grundigere studier kom først senere med fly- og satellittbilder.

På øya finnes en hekkekoloni av australske pelsseler der rundt 250 unger fødes hvert år. Granittkysten og de omkringliggende revene huser også metallskinker, og øya inngår i Important Bird Area for Wilsons Promontory-øyene, utpekt av BirdLife International på grunn av de hekkende sjøfuglene.