Cristo Obrero y Nuestra Señora de Lourdes, Estación Atlántida, Kirkebygning i Estación Atlántida, Uruguay.

Cristo Obrero y Nuestra Señora de Lourdes er ett enkelt rektangulært skip på 16 ganger 30 meter, bygget helt av synlig tegl og stålarmering, med 7 meter høye konoidformede sidevegger som reiser seg i bølgende kurver og bærer et tak av forsterkede keramiske gaussiske hvelv. Til høyre for fasaden står et sylindrisk gjennombrutt tegltårn på rundt 3 meter i diameter, og til venstre på forplassen fører en trekantet prismatisk inngang ned til et underjordisk baptisterium som lyses opp av et sentralt oculus.

Ingeniøren Eladio Dieste designet og bygget denne kirken mellom 1958 og 1960 ved hjelp av innovative teknikker med grunnleggende materialer tilgjengelig på den tiden. Verket mottok UNESCOs verdensarvsanerkjennelse i 2021 for sitt bidrag til moderne arkitektur i Latin-Amerika.

Kirken ble bygget for den faste arbeider- og bondebefolkningen i Estación Atlántida, ikke for feriestedet med sesonggjester; Dieste beskrev stedet som en landsby av arbeidere og bønder som forsyner feriestedet med salat, murere og tjenestepiker. Navnet forener Kristus Arbeideren med Vår Frue av Lourdes, og i 1998 ble en kopi i skala innviet i spanske Torrejón de Ardoz.

Kirken ligger ved kilometer 164 på Ruta 11 i Estación Atlántida. Klokketårnet reiser seg omtrent 8 meter fra en sidevegg, litt bak fasaden, og til det underjordiske baptisteriet kommer man via en trekantet prismeformet inngang til venstre på forplassen, opplyst av et sentralt oculus. Skipet måler 16 ganger 30 meter, så sett av tid til å gå gjennom det.

Ingeniøren brukte forsterket keramisk teknologi i mursteinskonstruksjonen, noe som muliggjorde buede former som normalt ville være vanskelige å oppnå med slike grunnleggende materialer. Denne metoden var uvanlig på den tiden og gjorde bygningen til en pioner innen bruk av denne tilnærmingen i regionen.