Huaca San Marcos, Arkeologisk sted i Lima, Peru

Huaca San Marcos er et pyramideformet adobemonument i Maranga-komplekset, 300 ganger 120 meter ved basen og 30 meter høyt, den største huacaen i komplekset. Den består av fem stablede plattformer med ulike rom oppå, og støttemurene av små adobestein var pusset og malt gule. En liten plattform på sørsiden ble skåret av i 1924 for Avenida del Progreso, i dag Venezuela, som skiller den fra Huaca 22.

Byggingen av Huaca San Marcos startet rundt 450 e.Kr., i Lima-kulturens sene faser, og stedet var i bruk i tidlig mellomperiode og mellomhorisont 1 og 2 (450-750 e.Kr.). Fra 600 e.Kr. ble mange bygninger i Maranga forlatt da det religiøse senteret Pachacamac vokste frem. Under den senere Ichma-kulturen ble pyramiden brukt som gravplass.

Navnet «Huaca San Marcos» kommer fra universitetscampuset som omgir den; før campus ble bygget, lå stedet på Aramburú-godset og het «Huaca Aramburú». Det gamle navnet bæres nå av Montículo 22, en mindre haug i sør. Under Ichma-kulturen ble pyramiden gjenbrukt som gravplass.

Stedet ligger inne på universitetsområdet og er litt vanskelig å få øye på, siden bygninger delvis omgir og overskygger det. Det er best å besøke tidlig på dagen eller i akademiske pauser, når det er mindre trafikk ved universitetet.

Utgravninger ved huacaen har gitt keramikkar, gravbylter, tekstiler, offergaver som spondylus-skjell og quipus. Under Ichma-kulturen ble pyramiden, en gang hovedbygningen i Maranga, gjenbrukt som gravplass, slik at graver ble lagt inne i et monument fra Lima-kulturen.