Desembarco del Granma National Park, Verdensarvnasjonalpark i provinsen Granma, Cuba

Desembarco del Granma nasjonalpark beskytter den vestlige enden av Sierra Maestra i kommunene Niquero og Pilón, provinsen Granma. Kalksteinsterrassene strekker seg fra 180 m under havnivået til 360 m over, med opptil 20 oppløftede nivåer, det høyeste ved Punta Escalereta. Området dekker 32 576 ha, hvorav 26 180 ha land og 6 396 ha hav.

I desember 1956 kom en gruppe revolusjonære i land her, noe som markerte starten på kampanjen som skulle føre til den cubanske revolusjonen. Parken har fått navn etter fartøyet som førte dem til denne kysten.

Columbus nådde denne kysten i mai 1494 under sin andre reise og noterte et folkerikt distrikt han kalte den indianske provinsen Macaca. Tallrike arkeologiske funnsteder i parken vitner om disse bosetningene. Fra andre halvdel av 1500-tallet gjorde avsides beliggenhet og tette skoger området til et tilfluktssted for kapere og pirater som John Hawkins og Henry Morgan.

Inne i parken finnes ingen bebyggelse utenom Cabo Cruz og Alegría de Pío, og kildene oppgir at terrassene er utilgjengelige, så adkomsten ordnes fra Niquero eller Pilón. Det varme, tørre klimaet har et gjennomsnitt på 26 °C og 300 til 1200 mm regn i året, der varmen er den viktigste begrensningen. Fyret i Cabo Cruz, åpnet 5. mai 1871, er et fast orienteringspunkt på sørkysten.

Kystlinjen i parken inneholder en av de best bevarte sekvensene av marine terrasser i Karibia, dannet av langsom heving av landet over millioner av år. Disse trappeformede formasjonene er synlige fra bredden og gir klippene et lagdelt, nesten arkitektonisk utseende.