Watson Brake, Arkeologisk sted i Ouachita Parish, USA

Watson Brake er et forhistorisk arkeologisk sted i nordlige Louisiana som består av elleve jordhauger forbundet med rygger som danner et ovalt mønster med en diameter på omtrent 275 meter (900 fot). Haugene reiser seg mellom 1,2 og 7,6 meter (4 og 25 fot) over det omkringliggende terrenget og er plassert i et arrangement som omslutter et sentralt åpent område.

Bosetningen begynte rundt 4000 f.Kr.; haugbyggingen startet omkring 3500 f.Kr. og varte i omtrent 500 år, der haug A ble bygget opp i minst sju lag atskilt av jordhorisonter. Tidlig på 1980-tallet identifiserte den lokale innbyggeren Reca Bamburg Jones elleve hauger forbundet med rygger etter hogst, og Joe W. Saunders' team publiserte karbondateringene i Science i 1997.

Navnet kombinerer en tidligere grunneier, Watson, med et gammelengelsk ord for brakkland og ble gitt til vannløpet ved haugene. Byggerne var mobile jegere og samlere, ikke bønder: avfalls lagene viser fisk, skjell, hjort og meldestokk, og ingen forråd ble lagret. Forbindelsesryggene inneholder rester fra matlaging, blant annet sprukne kokesteiner og brente leirgjenstander.

Stedet er stengt for publikum: omtrent halvparten eies fortsatt av medlemmer av Gentry-familien, som tillater utgravninger men ikke besøk, og den andre halvparten eies av staten for bevaring. Det ligger sør for Monroe nær Watson Bayou, på en terrasse over Ouachita River, og nås bare etter avtale med eierne eller staten. Haugene og forbindelsesryggene står på åpen, gresskledd mark, med en bekk og skog bortenfor.

Forskere har funnet at byggeaktiviteten på stedet sammenfalt med El Niño-klimahendelser, noe som tyder på at miljøforhold påvirket byggeinnsatsen. Denne korrelasjonen belyser den nære forbindelsen mellom tidlige samfunn og klimatiske forhold i deres omgivelser.