Emerald Mound Site, Arkeologisk sted i Adams County, USA

Emerald Mound er en avlang, femkantet jordplattform bygget rundt en naturlig ås; ved basen måler den 230 ganger 133 meter og høyden er 11 meter. På den flate toppen ligger to mindre hauger, den største ved vestenden med 58 ganger 49 meter base og 9 meter høyde. To lyse jordramper bukter seg oppover den gresskledde haugen og møtes nær midten.

Emerald Mound tok utgangspunkt i en naturlig ås som Plaquemine-byggere mellom 1250 og 1600 bygde opp med jord langs sidene til et langstrakt femkantet platå. Stedet er typelokalitet for Emerald-fasen (1500–1680) i Natchez Bluffs-kronologien. På slutten av 1730-tallet hadde natchezfolket forlatt den, og den arvelige høvdingen bodde i Grand Village of the Natchez, 19 km sørvest.

Navnet kommer fra Emerald-plantasjen fra 1800-tallet som omgav haugen, ikke fra Natchez-folket. Seremonisenteret lå på selve platået, en uvanlig plassering blant haugkulturer, og de to mindre haugene var fundament for et tempel og en prests eller herskers bolig.

Haugen nås fra en parkeringsplass ved Natchez Trace Parkway nær Stanton. En sti går fra parkeringsplassen mot plattformen, men trappene som ble anlagt på 1950-tallet opp til toppen og den større sekundære haugen er senere fjernet, så man kommer seg ikke opp via trinn. Gressflaten kan være ujevn og myk etter regn.

Toppen av Emerald Mound ligger omtrent 20 meter over den omkringliggende sletta, og seremonisenteret lå på selve plattformen, en plassering som sjelden ses ved andre haugesentre. Den største av de to topphaugene ved vestenden måler 58 ganger 49 meter ved basen og er 9 meter høy.