Chapelle des Doux Noms, kapell i sentrum av Monterrey, Mexico

Capilla de los Dulces Nombres er en kapell i Monterrey, 8 meter bred og 13 meter lang, med to hoveddeler. Den østlige delen har murer av kvaderstein som er 1,3 meter tykke og 6,7 meter høye, kronet av et tønnehvelv av kvaderstein. Den vestlige delen forbindes gjennom en spissbue og har terrassert tak med trebjelker. Fasaden har en tofløyet tredør, pilastre og en avskåret fronton.

Kapellet ble bygget rundt 1830 på ordre fra enken etter José Antonio de la Garza Saldívar, for å oppfylle en klausul i hans testamente. Det ble erklært som nasjonalarv 7. januar 1938. I 1945 ble murveggene dekket med sand- og sementmørtel, og i 1956 ble et rivningsforsøk stanset fordi bygningen ble ansett som en relikvie. 11. mai 1985 overleverte kommunen det til erkebispedømmet Monterrey, og et borgerstyre ble opprettet for å ta vare på det.

Navnet viser til Jesu og Marias søte navn, den andakten kapellet ble grunnlagt under av enken etter José Antonio de la Garza Saldívar. 11. mai 1985 overleverte kommunen bygningen til erkebispedømmet Monterrey, og et borgerlig styre ble dannet for å ta vare på den. Interiøret har verken vinduer eller sideelementer, så gudstjenestene holdes i ett enkelt, ubelyst skip.

Kapellet ligger i hjørnet av gatene Zaragoza og Padre Mier i Monterreys historiske sentrum og nås til fots fra gatene rundt. Interiøret har verken vinduer eller sideelementer, så lyset kommer bare inn gjennom porten. Bygningen er nasjonal kulturarv, ble overlevert til erkebispedømmet i 1985 og forvaltes av et borgerpatronat.

Kapellets indre har verken vinduer eller sideelement; lyset kommer bare inn gjennom hovedfasadenes tofløyde tredør. Veggene av hugd stein er 1,3 m tykke og ble i 1945 dekket med sand- og sementmørtel. Fasaden avsluttes med en avkuttet gavl med sirkelformede fordypninger i endene.