Cerro Culiacán, Fjell i Guanajuato, Mexico

Cerro Culiacán er en frittstående, nesten regelmessig kjegle som reiser seg omkring 1 730 meter over sletten i sørlige Guanajuato; toppen ligger på grensen mellom Cortazar og Salvatierra, og de vestlige skråningene strekker seg inn i Jaral del Progreso. Kilder oppgir høyden til 2 830 eller 2 834 meter, og på toppen står telekommunikasjonsanlegg.

Fjellets dokumenterte historie dreier seg om dets hellige rolle: arkeologiske levninger på skråningene tyder på at det var opphavet til flere kulturer, og legenden identifiserer det med det mytiske Aztlán, kalt Teoculhuacan Chicomoxtoc, «de sju grottenes sted». I 1923, ved innvielsen av kirkene i El Sabino og Cañada de Caracheo, sa biskop Leopoldo Ruiz y Flores at om han tidligere hadde kjent Cerro Culiacán, ville han ha foreslått det for bispekollegiet som Kristus Kongens nasjonalfjell i stedet for Cubilete.

Innbyggerne kaller fjellet Teoculhuacan Chicomoxtoc, «de sju grottenes sted», og en lokal legende identifiserer det med det mytiske Aztlán, opphavet til tepanekerne, xochimilca, chalca, acolhua, tlahuica, tlaxcaltekerne og mexica. Kvelden før 3. mai holdes festen for Det hellige kors på toppen, knyttet til kulten av Señor de los Cuatro Vientos.

En 9 kilometer lang steinvei lar kjøretøy nå toppen hvor telekommunikasjonstårn sender signaler. Den asfalterte tilkomsten gjør toppen relativt tilgjengelig for besøkende.

En lokal legende ser fjellet som det mytiske Aztlán, opphavet til folkene i Mexicodalen, og derfor kaller noen innbyggere det Teoculhuacan Chicomoxtoc, de sju grottenes sted. En annen forteller at geriljalederen Albino García Ramos gjemte en skatt røvet under uavhengighetstiden i en av grottene.