Lake Ilopango, Vulkansk kratersjø i det sentrale El Salvador

Ilopango-sjøen fyller en 8 ganger 11 km stor vulkansk kaldera i det sentrale El Salvador, ved grensen mellom departementene San Salvador, La Paz og Cuscatlán. Den takkete kanten reiser seg 100 til 500 m over vannet, som er 230 m dypt. Det er landets største naturlige innsjø.

Tierra Blanca Joven-utbruddet fikk kalderaen til å kollapse mellom 410 og 535 e.Kr., men iskjerner fra Grønland og et forkullet tre i asken daterer hendelsen til 431. Det slynget ut 37–82 km³ materiale, en hendelse med VEI 6 og en av de største de siste 7000 årene, og begravde mayabosetninger. Det eneste historiske utbruddet, fra 31. desember 1879 til 26. mars 1880, dannet lavadomen Islas Quemadas.

Ved spanjolenes ankomst registrerer Relación de Marroquín fra 1532 pipilbosetninger rundt sjøen: Gilopango-Tonacatepeque, Purulapa, Tepezonte og Chinuapa. Innbyggerne fisket blant annet sjøens olominas.

Sjøen ligger rett øst for San Salvador, ved grensen mellom departementene San Salvador, La Paz og Cuscatlán. Overflødig vann renner via Jiboa-elva ut i Stillehavet. Ved Cerros Quemados dykker besøkende ned til 27–30 m og finner en sandstrand under vann. Den internasjonale flybasen Ilopango holder årlige flyshow over sjøen.

Calderaens eneste historiske utbrudd varte fra 31. desember 1879 til 26. mars 1880 og bygde en lavadom som nådde overflaten og dannet Islas Quemadas. Samme hendelse hevet vannstanden og førte til ras og sprekker i grendene rundt. Dykkere når i dag dommen ved Cerros Quemados, der en undersjøisk sandstrand ligger på 27 til 30 meters dyp.