Bacubirito Meteorite, Jernmeteoritt i Culiacán, Mexico

Bacubiritometeoritten er en jernmeteoritt som stilles ut inne i Centro de Ciencias de Sinaloa i Culiacán. Den måler omkring 4,20 meter i lengde, 2 meter i bredde og 1,75 meter i høyde, og den øreformede formen gjorde massen vanskelig å anslå. En skanner brukt av forskere ved UAS og UNAM fastslo den til 20 tonn. Overflaten er sølv- og blygrå, og sammensetningen er 88,94 % jern og 6,98 % nikkel.

Bønder fant jernmassen i 1863 i El Camichín, en del av El Ranchito i Sinaloa kommune, og den fikk navn etter nabostedet Bacubirito. I 1959 ble den flyttet fra krateret sitt til Centro Cívico Constitución i Culiacán, der den ble stående til 1992, da Antonio Mora Stephenson lot den plassere ved Centro de Ciencias de Sinaloa. I 2013 ble et forslag sendt til UNESCO om å erklære den som verdensarv i anledning 150-årsjubileet for funnet.

Navnet kommer fra Bacubirito, landsbyen i Sinaloa nær stedet der bønder fant den i 1863, i El Camichín i El Ranchito-området. I 2013, til 150-årsjubileet for funnet, ble et forslag sendt til UNESCO om å erklære den som verdensarv. I dag ser besøkende den innendørs i Centro de Ciencias de Sinaloa.

Meteoritten oppbevares nå innendørs i Centro de Ciencias de Sinaloa i Culiacán, ikke lenger på uteplassen der den sto til nylig. Se etter den inne i museet, ikke på plassen foran inngangen. Siden den lå ute i flere tiår, er den oksidert; sjekk gjeldende adgangsvilkår før du reiser.

Den ørelignende formen, omtrent 4,20 m lang, 2 m bred og 1,75 m høy, gjorde massen vanskelig å anslå: tidlige anslag nådde 50 tonn, og først en skannerundersøkelse av forskere ved UAS og UNAM fastslo 20 tonn, som gjør den til den lengste meteoritten som er funnet.