Deep Space Network, Romfartøykommunikasjonsnettverk i Pasadena, USA

Deep Space Network består av tre anlegg for kommunikasjon med romfartøy: Goldstone i California, Madrid i Spania og Canberra i Australia. Hvert anlegg ligger i halvfjellendt, skålformet terreng som skjermer antennene mot radiostøy. Bildet viser en av de store hvite parabolantennene, et gitter av små rektangulære paneler på en stålkonstruksjon, med en mateenhet som holdes ut foran av skrå stag.

Forgjengeren til nettverket startet i januar 1958, da JPL brukte mobile bakkestasjoner i Nigeria, Singapore og California for å motta telemetri fra Explorer 1. Etter at JPL ble overført til NASA 3. desember 1958, opprettet etaten Deep Space Network som ett system for alle fjerne oppdrag. To tidlige stasjoner med 26-metersantenne, Woomera (1959–1972) og Hartebeesthoek (1961–1974), ble senere nedlagt.

Navnet på nettverket kommer fra oppgaven: å nå romfartøy i dyprommet, som ITU regner fra 2 millioner km fra jorden. De tre anleggene ligger ved omtrent 14° V, 113° V og 149° Ø, slik at en sonde overlates fra én stasjon til den neste før den forsvinner under horisonten. DSN har en avtale om gjensidig støtte med ESAs ESTRACK-nett, og Parkes-radioteleskopet kan kobles til Canberra-anlegget.

Kontrollrommene ligger ved Jet Propulsion Laboratory i Pasadena, hvor ingeniører koordinerer signaler fra alle tre stedene. Antennene selv står i avsidesliggende ørkenområder for å minimere forstyrrelser fra radiotrafikk og bystøy.

Antennene kan fange opp signaler svakere enn tikkingen fra en digital klokke, selv når romfartøyet er milliarder av kilometer unna. Hvert av de tre anleggene kan kommunisere med flere romfartøy samtidig ved hjelp av flere antenner.