San Quintín Volcanic Field, Vulkanfelt i Baja California, Mexico

San Quintín vulkanfelt er en gruppe på ti eller elleve slaggkjegler langs Stillehavskysten i Baja California, i en grunn bukt. Kjeglene danner en nordlig gruppe (Media Luna og Woodford), en sørlig gruppe (Basu, Riveroll, Kenton, Picacho Vizcaino, Sudoeste og Ceniza) og de isolerte kompleksene Monte Mazo og Isla San Martín. De fleste kompleksene har en godt bevart slaggkjegle og et lavaforheng, med 42 eruptive enheter synlige på bakken.

Utbruddene i feltet begynte i pleistocen og sluttet for omkring 3000 år siden. De nordlige kjeglene Media Luna og Woodford ble dannet for 126 000–90 000 år siden; den sørlige gruppen med Basu, Riveroll, Kenton, Picacho Vizcaino, Sudoeste og Ceniza ble dannet over et lengre, ubestemt tidsrom. Lavaskjoldene vokste først som undervannsvulkaner som steg opp som øyer i en grunn bukt.

Kjeglene bærer navn fra regionens personer og steder: Basu, Riveroll, Kenton, Picacho Vizcaino, Sudoeste, Ceniza, Media Luna, Woodford, Monte Mazo og Isla San Martín. De sørlige kjeglene, to av dem i lagunen, nås med båt fra bukta, mens Isla San Martín ligger utenfor kysten.

Kjeglene ligger langs Stillehavskysten rundt 200 km sør for Ensenada; nordgruppen (Media Luna, Woodford) og de isolerte Isla San Martín og Monte Mazo nås fra kystveien. To kjegler i sørgruppen står i den grunne lagunen og ses fra båt. Grunnen består av løs slagg og lavadekker over mer enn en kilometer ukonsoliderte sedimenter.

Feltet er det eneste kjente stedet for intraplate-lignende mafisk alkalisk vulkanisme på Baja California-halvøya og den eneste kilden til peridotittiske og granulittiske xenolitter der. Magmaene oppsto ved delvis smelting av spinell-lherzolitt på uvanlig grunn dybde i mantelen; xenolittene er mest spinell-lherzolitt, og de siste 20 % er harzburgitter, dunitter og pyroksenitter.