Beringia National Park, Nasjonalpark i Tsjukotka autonome okrug, Russland

Beringia nasjonalpark dekker rundt 1,8 millioner hektar på Tsjuktsjerhalvøya, på vestsiden av Beringstredet. Den er delt i seks områder, blant dem Tsjegitun, Dezjnev, Metsjigmen, Koljutsjin, Providenija og Intsjoun, der det siste utgjør nedbørfeltet til elva Utyveem. Terrenget er maritim subarktisk høylandstundra med fjell på i gjennomsnitt 900 meter og fjellet Iskhodnaja som når 1194 meter.

Territoriet var en del av en landbro som forbandt Asia og Nord-Amerika fram til for rundt 11 000 år siden, noe som muliggjorde tidlig menneskelig migrasjon mellom kontinenter. Denne eldgamle geografiske forbindelsen formet utbredelsen av urfolk i regionen i tusenvis av år etterpå.

Parkens navn kommer fra Beringia, landbroen som fram til omkring 11 000 f.Kr. bandt Tsjukotka sammen med Alaska. Den spredte befolkningen rundt parken er for det meste urfolkene tsjuktsjere og yupik, hvis landsbyer og virksomhet ligger nær parkens ansatte.

Å besøke krever en flytur til Anadyr og spesifikke grensedokumenter som kreves for innreise til Tsjukotka-regionen. De fleste besøkende når parken gjennom organiserte turer eller cruiseskip, som gir den mest praktiske måten å utforske området på.

Beringia nasjonalpark dekker rundt 1,8 millioner hektar i seks atskilte delområder, blant annet Koljutsjinskij på Koljutsjinøya og Intsjoun i Uttyveems nedbørfelt. Parken huser 47 pattedyrarter, hvorav 15 står i Russlands røde bok, og 157 fuglearter, hvorav 23 er oppført der.