Gareloi Volcano, Aktiv vulkan i Aleutene, Alaska, USA.

Gareloi-vulkanen er en stratovulkan som utgjør mesteparten av Gareloi Island i Aleutene, Alaska, omtrent 2 026 km fra Anchorage. Basen måler 10 ganger 8 km og har to kratere: det sørlige er 300 m bredt med fumaroler, mens det nordlige er lukket. To små isbreer strekker seg mot nordvest og sørøst.

Garelois dokumenterte utbruddshistorie går tilbake til minst 1760, med minst tolv topputbrudd med vulkaneksplosivitetsindeks 1 til 3, vanligvis et utbrudd fra en sentral krateråpning etterfulgt av en eksplosiv fase. I april 1929 åpnet en sprekk seg langs den sørlige toppen der tretten kratere ble dannet; fire lavastrømmer, andesittisk tuff, vulkansk glass og rød scoria kom ut, og en lahar rant fra toppen. Etter 1929 kom neste bekreftede utbrudd 8. august 1980, da aske steg over 10 668 m.

Gareloi Island er ubebodd og inngår i Alaska Maritime National Wildlife Refuge, som forvaltes av U.S. Fish and Wildlife Service. Navnet på øya og vulkanen ble ført inn på kart i 1741 under Vitus Berings ekspedisjon, da en storm drev skipene hans mot Aleutene. For selve øya er verken bosetning eller lokal tradisjon dokumentert.

Besøk krever at man ordner charterfly eller båtturer fra nærliggende bosetninger, ettersom vanlig transport ikke finnes. Den fjerntliggende beliggenheten og skiftende værforhold krever forberedelser og erfaring med isolerte destinasjoner.

Garelois to isbreer er små og ligger på øyas nordvest- og sørøstside, men berget under dem bevarer spor av en isbre tilbaketrekning som begynte for rundt 10 000 år siden. Skredrester på nord- og østflanken og tre skredstrømmasser utenfor kysten hjalp geologer med å datere byggverket til pleistocen.