Kilauea Caldera, Aktiv vulkankaldera i Hawaii Volcanoes National Park, USA.

Kilauea-kalderaen er hovedkalderaen til vulkanen Kilauea på Hawaiiøya: 4,7 km lang, 3,1 km bred og 165 m dyp, med et areal på 10,7 km2 på 1 222 m høyde. Bunnen er dekket av lavastrømmer, de eldste fra 1885, og i sørvest ligger den brønnformede Halemaʻumaʻu-krateret. Crater Rim Road går rundt senkningen og passerer Hawaiis vulkanobservatorium og nasjonalparkens besøkssenter.

Kīlauea-kalderaen begynte å dannes i trinn for 1 500 til 2 000 år siden, da polynesiere bosatte Hawaii, og vokste gjennom nye kollapser på 1500- og 1700-tallet. Bunnen er dekket av lavastrømmer, den eldste fra 1885. Krateret Halemaʻumaʻu i sørvest har vært stedet for vulkansk aktivitet på toppen siden 3. januar 1983.

Navnet Kilauea ble gitt av Havais innbyggere til toppområdet, mens sjaktdkrateret inni heter Halemaʻumaʻu; kildene oppgir at polynesierne som bosatte øya for 1 500–2 000 år siden navnga sistnevnte, men ikke selve kalderaen. Navnet Halemaʻumaʻu viser til hjemmet til den hellige bregnearten ʻamaʻu. Ved Halemaʻumaʻu legges fortsatt lei og andre gaver ned, en skikk knyttet til Pele, vulkanguddommen som sies å bo der.

Parken har merkede utsiktsplasser og sikre stier for å utforske kalderaen, og å sjekke aktuelle vulkanvarsler før besøket hjelper med planleggingen. Besøkende bør forberede seg på endrede forhold siden vulkansk aktivitet kan påvirke tilgangen til visse soner.

Forskere overvåker denne kalderaen kontinuerlig og registrerer konstant data om jordskjelv og gassutslipp under jorden. Denne intense observasjonen gjør den til et av de mest studerte vulkansystemene på jorden.