Ambrym, Vulkanøy i Vanuatu

Ambrym er en omtrent trekantet vulkanøy som er cirka 50 km bred, med en kaldera på 12 km × 8 km i midten. Der reiser to aktive kjegler seg, Benbow og Marum; Marum hadde en lavasjø som forsvant etter sprekkerupsjonen i desember 2018. Utenfor bosetningene er øya dekket av tett jungel, og toppen er ørkenaktig.

Et enormt utbrudd for rundt 2000 år siden skapte kalderaen som former øya i dag. På begynnelsen av 1900-tallet tvang flere vulkanske hendelser folk til å forlate øya midlertidig.

Navnet Ambrym skal komme fra ranon-uttrykket «ham rim», som betyr «her er det yams», men kaptein Cook, som etter sigende navnga øya i 1774, gikk aldri i land. Øya har egne austronesiske språk, blant annet nordambrym, sørøstambrym, daakaka og lonwolwol, som hver snakkes av noen hundre til noen tusen mennesker. Siden det ikke finnes hoteller, bor besøkende i tradisjonelle bungalower.

Besøkende når øya gjennom to regionale flyplasser, en i sørøst og en i sørvest. Den tørrere årstiden gir de mest komfortable reiseforholdene, selv om været kan endre seg raskt gjennom året.

Skogene i vest, 17 605 hektar med landsbyenes hager, utgjør et Important Bird Area anerkjent av BirdLife International. Blant artene som er registrert der, er Vanuatu-storfotthøne, en bakkelevende fugl som bygger redehauger, samt Tanna-fruktdue og rødbukfruktdue.