Lorentz National Park, nasjonalpark i Papua, Indonesia

Lorentz nasjonalpark dekker 25 056 km2 i provinsene Sentral-Papua, Høylandspapua og Sør-Papua, fra ekvatoriale isbreer på Puncak Jaya 4 884 m ned til mangrover og Arafurasjøen. Det er det eneste verneområdet i Asia-Stillehavsregionen med hele høydeserien av økosystemer, fra hav til alpin tundra og is.

Den nederlandske koloniforvaltningen erklærte i 1919 et kjerneområde på 3 000 km² som Lorentz Nature Monument. Statusen ble trukket tilbake i 1956 på grunn av konflikter med lokalsamfunn og landtvister; i 1978 ble et strengt naturreservat på 21 500 km² opprettet. Nasjonalparken ble etablert i 1997 med 25 056 km² og UNESCO-listet i 1999, med unntak av rundt 1 500 km² som omfattes av gruveletelisenser.

Parken overlapper de tradisjonelle landområdene til åtte urfolksgrupper, blant dem asmat, amung, dani, sempan og nduga; befolkningen anslås til mellom 6 300 og 10 000 personer. Deres etnobotaniske og etnozoologiske kunnskap om parkens planter og dyr er dårlig dokumentert. Verneplaner skal ta hensyn til deres behov.

Tilgang til parken krever tillatelser og erfarne guider, spesielt for fjerntliggende områder. Terrenget er utfordrende, og grundige forberedelser er nødvendige før man planlegger besøk eller aktiviteter.

Parken inneholder Puncak Jaya, en av de høyeste toppene på den sørlige halvkule med ekvatorialbreer som fortsatt er synlige i dag. Denne kombinasjonen av ekstrem høyde nær ekvator gjør isen der til en uvanlig naturlig foreteelse.