South Solitary Island Light, Fyr i New South Wales, Australia

South Solitary Island Light er et rundt massivt betongtårn, 12 m fra bakken til lykten, med vegger som smalner fra 1,37 m ved basen til 0,69 m ved toppen. Galleriet hviler på seksten basaltblokker på 1 500 kg hver, skipet fra Melbourne, og er omgitt av et rekkverk av kanonmetall. Tre nivåer av støpejernstrapper fører til lykterommet, og en lageranneks er festet til tårnet.

De første forslagene om et fyr nær Coffs Harbour går tilbake til 1856, og skipsførernes ønske avgjorde at stedet ble South Solitary. Koloniarkitekt James Barnet besøkte øya i oktober 1877; sement og sand ble landet under vanskelige forhold, stein ble brutt på øya og tømmer kom med små fartøyer fra Bellingen. Slutsteinen bærer «18VR79», men lyset ble første gang tent 18. mars 1880.

Vokternes barn ble først undervist av en guvernante som vokterne selv ansatte, senere per korrespondanse; ved boligen lå et lite skolerom. Forsyningene kom fra Sydney med dampbåt hver fjortende dag når været tillot det, senere med båt fra Coffs Harbour og ble heist opp skråningene i en kurv med kran. En pedalradio installert i 1937 knyttet stasjonen til Norah Head.

Fyret kan bare nås med helikopter på grunn av øyas fullstendige isolasjon og mangel på konvensjonelle tilgangsveier. Besøk er strengt begrenset og krever spesielle ordninger og offisielle tillatelser fra relevante maritime myndigheter.

I mai 1942 ble lyset slukket for eneste gang i sin historie, fordi fiendtlige ubåter hadde torpedert flere fartøyer nær øya. Den opprinnelige førsteordens Fresnel-linsen fra Chance Brothers, den andre av sitt slag i Australia, er nå utstilt ved Coffs Harbour-kala.