Mount Tongariro, Vulkan i Ruapehu-distriktet og Taupō-distriktet, New Zealand

Mount Tongariro er en vulkan som består av flere kjegler i Ruapehu-distriktet og Taupō-distriktet, New Zealand, og når en høyde på 1 978 meter. Skråningene viser røde og svarte steiner, dampende fumaroler og flere kratersjøer med turkis og smaragdgrønt vann.

Vulkanen ble dannet for rundt 275 000 år siden gjennom gjentatte utbrudd som bygde lag av lava og aske. De siste større utbruddene skjedde ved Te Māri-kratrene i 2012, og kastet stein over store avstander.

Fjellets navn kommer fra maorispråket. I 1887 overførte Te Heuheu Tukino IV, øverste høvding for Ngāti Tūwharetoa, toppene Tongariro, Ngāuruhoe og Ruapehu til nasjonen for å verne landet; parken er en dobbel verdensarv for sine natur- og kulturverdier. Toppene er hellige for lokale iwi, og Tongariro Alpine Crossing går mellom Tongariro og Ngāuruhoe.

Tongariro Alpine Crossing går mellom Tongariro og Ngauruhoe; massivet har ingen breer i dag, så snø blir liggende mest i sørvendte renner. Fra mars til oktober kan regn fryse og danne hålke på fjellet. Midt på og sent i sommeren er skråningene stort sett bare, bortsett fra rester av snø.

Kratersjøene inneholder mineralrikt vann som varmes opp av vulkansk aktivitet, og skaper uvanlige farger. Stedegne fugler som kea og pipit lever på de goldne høye skråningene til tross for de harde forholdene.