Kaikōura Peninsula, Halvøy i Kaikōuradistriktet, New Zealand

Kaikōurahalvøya er en landform som strekker seg omtrent 5 kilometer ut i Stillehavet, med kalksteinsklipper og bølgeskurte plattformer rundt om. Kystlinjen viser ulike geologiske formasjoner formet av pågående erosjon og bevegelse.

Māori bosatte halvøya i omtrent 1000 år og brukte den som base for moajakt og innsamling av kreps; befestede terrasser er fortsatt synlige i lidarbilder. På 1800-tallet ble europeiske hvalfangststasjoner etablert, og hvalfangsten opphørte i 1922. Kaikōura-jordskjelvet i 2016 hevet den sentrale delen av halvøya, i tillegg til tidligere hevinger.

Maorisk muntlig tradisjon forteller at halvguden Māui sto på denne halvøya og fisket opp Nordøya, som kalles Te Ika a Māui (Māuis fisk), mens Sørøya er Te Waka a Māui (Māuis kano). Maori har bodd her i omkring 1000 år og brukte halvøya som base for moajakt og innsamling av kreps. Befestede terrasser er fortsatt synlige i lidarbilder.

Flere turstier krysser halvøya og gir året rundt tilgang til å observere marint dyreliv og geologiske formasjoner. Stiene varierer i lengde og vanskelighetsgrad, så det hjelper å ta med et kart eller guide for å finne den beste ruten for din form.

Terrassene på halvøya er gamle bølgeslipte plattformer, hver hogd ut ved havnivå og deretter løftet opp før den neste ble dannet; den eldste ligger øverst og er omkring 110 000 år gammel. På noen terrasser står rauker, kjegleformede rester av tidligere skråninger.