Victoria Forest Park, Skogpark i Buller District og Tasman District, New Zealand.

Victoria Forest Park dekker 206 000 hektar mellom Victoria Range i øst og Brunner Range i vest, begge bygd opp av foldet gråvakke og leirskifer. Inangahua og Maruia drenerer vest- og nordsiden, og øvre Grey går langs sørkanten. Bøkeskog dekker mesteparten av parken, som State Highway 7 krysser fra Reefton til Springs Junction.

Māori-bosettingen i området var sparsom. Bonden Samuel Mackley ble i 1861 den første europeiske nybyggeren som slo seg permanent ned. Fra 1870 ble gullholdig kvarts brutt sør for Reefton; i løpet av de første 18 månedene ble 50 gruver registrert, og den største, Waiuta, var i drift til 1951. Reefton fikk telegraf i 1872 og New Zealands første elektriske gatebelysning i 1888.

Reefton ved parkens sørvestlige kant vokste som gruveby og forsynte gullgruvene med mat, tømmer og kull; i 1872 ble den knyttet til telegrafnettet, og i 1888 ble den det første stedet i New Zealand med elektrisk gatebelysning. I parken ligger fortsatt gammelt gruveutstyr, og øst for Reefton utvinnes det fortsatt gull.

Området er tilgjengelig via Highway 6 og 69 fra nord, og Highway 7 fra Canterbury eller Greymouth-regionene. Den beste tiden å besøke er i varmere måneder når stiene er lettere å navigere.

Bøkeskogene dekker nesten hele parken fordi de vokser på fjellmark som ikke egner seg for jordbruk og aldri er ryddet; de er New Zealands største gjenværende innfødte skogstype. Her vokser tre mistelteinarter, blant dem purpurmisteltein (Peraxilla colensoi) og rødmisteltein (Peraxilla tetrapetala), som alle trues av possumbeiting.