Lake Wānaka, alpin innsjø i Otago-regionen, New Zealand

Wānakasjøen er New Zealands fjerde største innsjø og dekker omtrent 198 km² i en isbreformet U-dal i Otago. Den strekker seg rundt 42 km fra nord til sør og er 10 km bred ved sørenden. Vestbredden når over 2 000 m; sjøen får vann fra Matukituki og Makarora og dreneres via Clutha / Mata-Au.

Innsjøen ble dannet for tusenvis av år siden av breer som gravde ut dalen, som senere fyltes med vann. Maori-folket brukte regionen i århundrer for å samle mat, før europeiske nybyggere ankom på slutten av 1800-tallet og utviklet landet for jordbruk.

Wānaka er sørøya-maorisk dialektform av wānanga, som betyr tohungaenes kunnskap eller et sted for læring. Ifølge Ngāi Tahu ble innsjøen gravd av Waitaha-oppdageren Rākaihautū med fotplogen Tūwhakaroria. Det offisielle navnet ble endret til Lake Wānaka i 2019.

Innsjøen får vann fra elvene Matukituki og Makarora og renner ut i Clutha River / Mata-Au ved sørenden, der tettstedene Wānaka og Albert Town ligger. Vestbredden stiger til topper over 2 000 meter, mens toppene i øst er lavere. Innsjøen er beskyttet av Lake Wanaka Preservation Act fra 1973, og strandlinjen er uendret.

Innsjøens vestre bredd er omgitt av topper over 2 000 meter, mens toppene på østsiden er lavere. Fire små øyer ligger i innsjøen, blant dem Mou Waho med et skadedyrfritt økologisk verneområde. Innsjøen er kilden til Clutha River / Mata-Au, New Zealands nest lengste elv.