Sungai Banar Jami Mosque, Moskeen i Amuntai, Sør-Kalimantan, Indonesia.

Sungai Banar Jami-moskéen er en trebygning på 25 ganger 20 meter ved Negara-elven i Jarang Kuantan, Sør-Kalimantan, hevet på stolper av ulintre som et tradisjonelt banjarhus. Stammen, gulvet og plankveggene er av ulin, taket av sirap-spon, og den utskårne ulin-prekestolen, 3,8 ganger 1 meter og 4,5 meter høy, ble skåret av Buha og Thahir.

Den første moskeen i Sungai Banar ble bygget i 1804 (1218 etter hijri), ifølge en innskrift risset inn i en fortsatt bevart bedug. Innbyggere som studerte hos Syekh Muhammad Arsyad Al Banjari i Martapura fikk råd om å bygge en moské i Amuntai, der det ikke fantes noen. Den opprinnelige bygningen på 25 x 20 meter sto rundt 500 meter fra dagens sted; ulintrestolpene ble funnet flyttet til elvebredden, noe som ble tolket som et tegn på hvor bygget skulle reises.

Moskeen fungerer som et møtested hvor lokale muslimer samles for daglige bønner og religiøse feiringer gjennom hele året. Den har en viktig plass i samfunnets åndelige liv og identitet.

Moskeen ligger i landsbyen Jarang Kuantan i distriktet Amuntai Selatan, omtrent 3 km fra Amuntai ved bredden av elva Negara. Man kommer med bil fra Amuntai og går videre til fots til elvebredden. Den opprinnelige trebygningen på 25 x 20 m og søylene av ulintre er synlige rundt dagens bygg.

Prekestolen måler 3,8 ganger 1 meter og er totalt 4,5 meter høy, med en kropp på 2 meter og et tårn på 2,5 meter; den ble donert av den lokale notabiliteten H. Mahmud og skåret i ulintre av to håndverkere, Buha og Thahir. Bedug-trommen som fortsatt brukes, bærer det innrissede årstallet 1218 etter hijra (1804).