Pancasila Building, Administrasjonsbygning i sentrale Jakarta, Indonesia.

Pancasila-bygningen er en lang, hvit enetasjes bygning med en kolonnade av høye riflede søyler med enkle firkantede kapiteler og baser som bærer et dyp hvitt entablement. På den øvre frisen står opphøyde gylne versaler «GEDUNG PANCASILA», og over bokstavene, midt på taklinjen, står en gyllen ørn med utspilte vinger. Mellom søylene henger røde og hvite stoffer i buede girlandere over den skyggefulle portikoen, og en steinlagt innkjørsel løper langs søylenes fot.

Bygget i 1830 som bolig for Hertog Bernhard van Saxe-Weimar-Eisenach, tyskfødt kommandant for den nederlandske kolonihæren, og ligger på østsiden av Ciliwung i Weltevreden. Det huset Volksraad fra 1918, deretter det japanske sentrale rådgivende råd fra 1943 og BPUPK i 1945, da Sukarno holdt sin Pancasila-tale 1. juni. Omdøpt til Gedung Pancasila 1. juni 1964 og overført til utenriksdepartementet i 1956.

Navnet kommer fra Sukarnos tale 1. juni 1945, der han la fram de fem prinsippene kalt Pancasila; bygningen ble omdøpt til Gedung Pancasila 1. juni 1964. Inne i serambi står to par røde javanesiske gonger med drageutskjæringer, og i korridoren henger de ti ASEAN-landenes flagg og ASEAN-flagget.

Bygningen ligger ved Jalan Pejambon, den tidligere Hertogsweg, på østsiden av Ciliwung i Weltevreden øst for Merdeka-plassen. Det er et aktivt sted for utenriksdepartementets seremonier og bilaterale møter, så tilgang er ikke åpen for publikum og besøk avhenger av offisielle arrangementer. Kolonnaden på fasaden og den forgylte innskriften «GEDUNG PANCASILA» med ørnen over synes fra den steinlagte innkjørselen.

Bygningen var stedet for en banebrytende tale 1. juni 1945, der de fem grunnleggende prinsippene for den indonesiske staten først ble introdusert for offentligheten. Denne talen markerte et vendepunkt i nasjonens grunnleggelse.