Gunung Halimun, Stratovulkan i Vest-Java og Banten, Indonesia

Gunung Halimun er en pleistocen stratovulkan på grensen mellom Banten og Vest-Java, i vulkanbeltet i Bandungsonen. Toppen, Nord-Halimun, når 1 929 meter med en prominens på 938 meter. Bildet viser ingen krater eller fjellvegg: tett mørkegrønn skog med avrundede kroner dekker skråningen, tynne lyse stammer stikker opp gjennom trekronene, og hvit tåke driver over den nedre delen og mellom kronene.

Gunung Halimun er en pleistocen stratovulkan i vulkanbeltet i Bandung-sonen, på grensen mellom Banten og Vest-Java. Nordtoppen Halimun Utara når 1 929 meter med en prominens på 938 meter og er dermed Bantens høyeste punkt. Navnet Halimun betyr «tåkete» på sundanesisk og gis til to topper i nasjonalparken, men brukes vanligvis om den høyere nordtoppen.

Halimun betyr «tåkete» eller «disig» på sundanesisk. Navnet er gitt til to topper i nasjonalparken, men brukes vanligvis om den høyere nordtoppen på 1 929 meter. Skogen på fjellet er nesten alltid innhyllet i skyer, noe navnet beskriver.

Tillatelse fra forvaltningen av Gunung Halimun Salak nasjonalpark kreves før innreise. Ruten fra landsbyen Leuwijamang nord for fjellet på 800 meters høyde tar omtrent åtte timer tur-retur, men parken anerkjenner den ikke som offisiell klatreledd, så bestigning er ikke tillatt.

Skogen på Gunung Halimun er nesten alltid svøpt i skyer, og det er derfra fjellet har fått navnet: halimun betyr «tåkete» eller «disig» på sundanesisk. Navnet bæres av to topper i nasjonalparken, men viser vanligvis til den høyere nordtoppen Halimun Utara på 1 929 meter.