Lake Maninjau, Vulkansk kratersjø i Vest-Sumatra, Indonesia.

Maninjau-sjøen er en vulkansk kratersjø i Vest-Sumatra omgitt av bratte klippevegger som reiser seg direkte fra vannet. Bassenget spenner over et stort område med betydelig dyp på enkelte steder.

Maninjau-kalderaen ble dannet for rundt 52 000 år siden i et utbrudd som spredte 220–250 kubikkilometer pyroklastisk materiale over mer enn 8 500 kvadratkilometer. Kollapsen etterlot et basseng 20 km langt og 8 km bredt, som senere ble fylt av en innsjø 16 km lang og 7 km bred. En lokal legende knytter vannet til fortellingen om Bujang Sembilan.

Navnet Maninjau betyr "utsiktspunkt" eller "observasjon" på minangkabau. En lokal tradisjon knytter innsjøen til historien om Bujang Sembilan. Her samles to endemiske matvarer inn: pensi, en liten musling, og palai rinuak, en liten fisk som grilles med kokos og krydder og pakkes inn i et bananblad.

Fra Bukittinggi går veien ned til sjøen via Kelok 44, en 10 km lang strekning med 44 hårnålssvinger mellom Ambun Pagi og Maninjau. Den bratte stigningen og de trange svingene krever lavt gir og forsiktig bremsing. Sjøen ligger 459 moh., så luften er kjøligere enn ved kysten.

Navnet på sjøen betyr «utsikt» eller «observasjon» på minangkabau. Tidlig i juni 1948 besøkte Indonesias første president Sukarno området og skrev en pantun som oppfordrer reisende til ikke å komme til Ranah Minang uten å stoppe i Maninjau.