Lubuk Bauk Mosque, Surau i Batipuah Baruah, Indonesia

Surau Lubuk Bauk er en surau, ikke en moské, i Batipuah Baruah i Tanah Datar-distriktet. Det er en kvadratisk trebygning av suriantre, 13 ganger 13 meter, hevet rundt 1,4 meter på 30 åttekantede søyler. Den tresjikts sinktaket krones av en korsformet overdel med fire gonjong, og en liten åttekantet trepaviljong fungerer som minaret. En bred trapp med fire trinn fører til østinngangen, hvis overstykke bærer en utskåret basmala.

Byggingen startet i 1896 og ble fullført i 1901, bygget på land donert av Datuk Bandaro Panjang til samfunnet. Denne gaven gjorde det mulig for den lokale befolkningen å etablere et sted for tilbedelse som består den dag i dag.

Surau Lubuk Bauk er en surau, ikke en moské: den tilhører Jambak-klanen, hvis grunn ble gitt av Datuk Bandaro Panjang, og brukes av barn som lærer Koranen. I studierommet ligger lange treplanker (reha) i en ring foran en tavle. Navnet Lubuk Bauk kommer fra stedet selv.

Surauen ligger omtrent én meter under veien Batusangkar–Padang, ved siden av Masjid al-Ula, og nås via en bred trapp med fire til seks mosegrodde betongtrinn; skoene settes fra seg på trinnene. Inne fører en dør til høyre for østinngangen til en trapp opp til andre etasje, der en spiraltrapp i midtsøylen fortsetter til tredje. På området står tre tidligere vaske bassenger (luhak) for rituell vask.

Surauen opptrer i den indonesiske filmen The Sinking of van der Wijck (2013) regissert av Sunil Soraya, noe som gjorde den kjent som reisemål på stedet. Den åttekantede treminareten, som nås via en spiraltrapp fra andre etasje, har falske glassvinduer på hver side og et kjegleformet tak stablet som kalebasser.