Madagascar dry deciduous forests, WWF-økoregion i vestlige og nordlige Madagaskar, Madagaskar.

Madagaskars tørre løvfellende skoger utgjør en WWF-økoregion på omtrent 151 300 km² i øyas vestlige og nordlige del, fra havnivå opp til 600–800 m. Trekronene er 10–15 m høye (stedvis 30 m), løvfellende og mister bladene fra mai til september; baobabtrær og Pachypodium lagrer vann i knudrete stammer. Fotoet viser et tørt trekronetak av mørkegrønt og brunt, nakne eller glisne trær, lyse sandige og rødbrune jordsmonn og en buktende elv kantet av grønnere trær.

Det meste av økoregionen er ødelagt av menneskelig aktivitet, særlig nær det sentrale høylandet, og den gjenværende skogen er sterkt oppdelt. Brenning, beiting og hogst er de viktigste truslene, og jakt rammer arter som lemurer. Bare 5,79 % av økoregionen ligger i verneområder, blant dem Ankarafantsika, Bemaraha og Ankarana.

Navnet tsingy kommer fra et madagassisk ord som betyr «å gå på tå», som tidlige bosettere for rundt 1500 år siden brukte om de skarpe kalksteinsspissene i Ankarana-massivet. I Ankarana danner sammenraste grottetak isolerte skogslommer, og underjordiske elver vanner kløftene hele året.

Økoregionen dekker rundt 151 300 km² fra havnivå opp til omtrent 800 m, med regntid fra oktober til april og sommertemperaturer på dagtid ofte over 30 °C. I Ankarana spesialreservat er det svært varmt fra desember til mars, og dyreobservasjon krever anstrengende fotturer over ujevn karst; firehjulsdrevne kjøretøy når de fleste leirplassene. Bare 5,79 % av økoregionen er vernet.

Navnet tsingy kommer fra et gassisk ord som betyr «å gå på tå», brukt for rundt 1500 år siden av de første bosetterne om Ankarana-massivets skarpe kalksteinstopper. Der danner sammenraste grottetak isolerte skogflekker, og underjordiske elver vanner kløftene hele året.