Otjikoto Lake, Karstsjø i Oshikoto-regionen, Namibia.

Otjikotosjøen er en slukholsjö som ble dannet da en karsthule kollapset, omtrent 102 meter i diameter og med et overflateareal på rundt 100 × 150 meter. Det stille, mørkt grønngrå vannet speiler klippen over og møter en lav, lys bergvegg på den andre siden; verken innløp, utløp eller strandkonstruksjoner er synlige.

Otjikotosjøen ble først nådd av europeere i 1851, da Francis Galton og Carl Johan Andersson kom over den mens de lette etter Ngamisjøen. I juni 1915 kastet den tilbaketrekkende tyske Schutztruppe våpen og ammunisjon i vannet før de overga seg, slik at sørafrikanske og britiske styrker ikke kunne bruke dem. De fleste større delene ble senere hentet opp og vises i museet i Tsumeb, men minst to kanoner og ammunisjon ligger fortsatt under vann.

San-folket kjente innsjøen som Gaisis, som betyr "stygg"; herero-folket som senere flyttet inn i området kalte den Otjikoto, "dypt hull" på otjiherero. Namibias region Oshikoto har navnet sitt fra denne alternative skrivemåten av Otjikoto. Innsjøen er et nasjonalmonument siden 1972.

Otjikotosjøen ligger 100 meter fra hovedveien B1, rundt 20 kilometer nordvest for Tsumeb, og ble erklært som nasjonalmonument i 1972. Vannflaten ligger under fjellet rundt, så sjøen ses fra kanten og ikke fra en bredd; to kanoner og ammunisjon ligger fortsatt under vann og kan bare sees med spesiell dykketillatelse.

I juni 1915 senket den tyske Schutztruppe våpen og ammunisjon i sjøen før de overga seg; to kanoner og ammunisjon ligger fortsatt på bunnen og kan bare ses med spesiell dykketillatelse. Ifølge legenden ble også et forseglet safe med seks millioner gullmark senket, og den er aldri funnet.