Great Escarpment, Geologisk escarpment i Sør-Afrika

Great Escarpment er et system av bratte skråninger som skiller det indre platået i det sørlige Afrika fra kystslettene ved Atlanterhavet og Indiahavet. Det går hovedsakelig gjennom Sør-Afrika og strekker seg nordover i Namibia og Angola i vest, til grensen mellom Mosambik og Zimbabwe og Muchinga-escarpmentet i Zambia i øst. Den mest kjente delen er Drakensberg, der østkanten overstiger 2000 m og når over 3000 m ved grensen mellom Lesotho og KwaZulu-Natal.

For omtrent 180 millioner år siden bulet en mantelplume under sørlige Gondwana opp jordskorpen, og riftdaler fyltes med vann og ble proto-Atlanteren og proto-Indiahavet. De bratte dalveggene dannet den første randstufen rundt den nye subkontinentet. Erosjonen har siden flyttet dens beliggenhet omtrent 150 km innover fra de opprinnelige forkastningene, og Drakensberg-delen trekker seg tilbake rundt 1,5 m per 1000 år.

Avsatsens seksjoner har egne navn: Drakensberg («Dragefjellene») i øst, Schwarzrand ved kanten av Khomas-høylandet i Namibia og Serra da Chela i Angola. I nord fører Strydpoortfjellene nær Mokopane linjen videre. Også det afrikaanse navnet Groot Plato brukes om helheten.

Randstufen er ikke én sti, men en kjede av atskilte partier som hvert nås via egen vei; Drakensberg, Khomas-høglandet og Serra da Chela besøkes hver for seg. I Namibia skjæres kanten av brede elvedaler rettet mot Namib, og mellom omtrent 19° og 23° S er den erodert bort over flere hundre kilometer og erstattet av en svakt stigende slette. Erosjonen i Drakensberg er i gjennomsnitt omkring 1,5 mm per år.

Randens nåværende beliggenhet ligger omtrent 150 km inn i landet fra forkastningslinjene i riften som formet den da Gondwana ble brutt opp. I Drakensberg trekker erosjonen kanten tilbake med i gjennomsnitt 1,5 m per 1000 år. Under Mpumalanga-delen kommer bergarter eldre enn 3 milliarder år fram i Lowveld.