Pinnacle Point, Arkeologisk sted i Western Cape, Sør-Afrika

Pinnacle Point er en liten odde rett sør for Mossel Bay på Sør-Afrikas sørkyst, der en rekke grotter åpner seg mot Indiahavet. Utgravninger siden år 2000 har fokusert på Grotte 13B (PP13B) og Grotte 5–6 (PP5–6), med grøfter skåret i blek sandjord og berg. Grøfteveggene er kledd og stablet med hundrevis av gråbrune sandsekker som danner trinnvise terrasser til venstre, høyre og bak, mens gulvet er flat lysere sand.

Grottene ble først dokumentert i 1997 av arkeologene Jonathan Kaplan og Peter Nilssen, og utgravningene startet i 2000 under ledelse av Curtis Marean. Avsetningene i grotte 13B viser bosetning for mellom omtrent 170 000 og 40 000 år siden, og de eneste menneskelige restene er rundt 100 000 år gamle. I 2012 erklærte Heritage Western Cape stedet som provinsielt kulturminne, og i 2024 ble det en del av UNESCOs verdensarvsted Pleistocen bosettingssteder i Sør-Afrika.

Navnet Pinnacle Point kommer fra selve odden, og grottene betegnes med utgravningskoder som PP13B og PP5–6. I PP13B ble det funnet skrapet og malt oker, muligens brukt som pigment til kroppsmaling. Lokaliteten har også gitt det eldste kjente skjellaget, datert til omkring 164 000 år, et spor etter tidlig innsamling av skjell.

Grottene ligger i en klippevegg på odden sør for Mossel Bay og nås til fots langs kyststier; den utgravde grøften ved PP13B er kledd med stablede sandsekker som ikke må røres. Adgangen til grottene er regulert, så avtal en guidet visning hos en lokal arrangør før du reiser dit. Kystvind og sprut gjør værbestandige klær nyttige.

I hule 5–6 ved Pinnacle Point (PP5–6) er det eldste kjente beviset for varmebehandling av bergart for å lage steinverktøy dokumentert: silcrete ble gravd ned i glør for å herdes før det ble tilhogd. Funnstedet ligger rett sør for Mossel Bay, og i 2024 ble Pinnacle Point-komplekset innskrevet på verdensarvlisten som del av Pleistocene Occupation Sites of South Africa.