Twyfelfontein, Arkeologisk sted i Kunene-regionen, Namibia

Twyfelfontein er en dal av rødbrune sandsteinsheller dekket av en mørk ørkenferniss, der over 2 500 figurer er hogd inn for å blotte den lysere bergarten under. Ristningene viser neshorn, elefanter, sjiraffer, strutser og menneskefigurer, blant dem en løve med en lang bøyd hale som ender i et seksfotet fotavtrykk. Fjorten mindre lokaliteter, først kartlagt av Ernst Rudolph Scherz, grupperer verkene.

Jegere og samlere fra Wilton-kulturen laget de fleste ristningene, og khoikhoi-gjetere som ankom for rundt 2 000–2 500 år siden la til annen bergkunst. Landmåleren Reinhard Maack rapporterte ristningene i 1921. Ernst Rudolph Scherz beskrev over 2 500 ristninger på 212 sandsteinsplater i 1950, og UNESCO førte stedet opp på verdensarvlisten i 2007.

Ristningene avslører hvordan eldgamle jegere og samlere så sin verden, med dyr som elefanter og antiloper som dukker opp igjen og igjen i kunsten deres. Disse gjentatte bildene viser at skapningene rundt dem hadde dyp betydning i deres daglige liv og tro.

De ristede hellene ligger i en dal som nås via distriktsveien D3214, 20 km sør for C39 mellom Sesfontein og Khorixas. Et besøkssenter og en lodge drives som joint venture med Twyfelfontein-Uibasen Conservancy, og en grusbane betjener lodgen. Nedbøren holder seg under 150 mm i året; i juli ligger temperaturen på 10–28 °C, i november på 21–35 °C.

En ristning av en sel ligger nesten 100 km fra Atlanterhavet og er det eneste havdyret blant figurene. Den tyske kilden nevner også et neshorn, nå nesten utryddet der, og den Dansende Kuduen, en av de mest kjente hellene. Mange dyr er avbildet sammen med sporene sine.