Spitzkoppe, Granittfjell i Namibørkenen, Namibia

Spitzkoppe er en gruppe kala granittinselberg mellom Usakos og Swakopmund i Namibørkenen. Den høyeste klippen når 1728 m over havet, omkring 670 m over ørkenbunnen, og den nærliggende Lille Spitzkoppe er 1557 m høy. Granitten er over 120 millioner år gammel, og andre topper fortsetter inn i Pontokfjellene.

Granitten i Spitzkoppe er over 120 millioner år gammel; den stammer fra en intrusjon som aldri nådde overflaten, og da omkringliggende berg forvitret, ble den værbesteindige granitten stående som en inselberg. I 1896 bygde Det tyske kolonialselskapet en handelsstasjon kalt Spitzkopje nedenfor fjellet, midtpunktet i en gård på 120 000 hektar med et hus med fem rom, staller og lager. Gården ble ekspropriert i 1964 etter Odendaal-planen, og i 1970 ble damarafamilier flyttet hit og dannet en landsby med kirke og skole.

Det mest kjente malte stedet, Bushman Paradise, nås gjennom en kjettingport og har mistet de fleste av de 2 000–4 000 år gamle maleriene på grunn av hærverk. Ved foten av Store Spitzkoppe finnes fortsatt bedre bevarte tegninger, særlig ved Rhino Rock, der bildene tyder på at neshorn en gang levde her. De fleste helleristningene vises bare på guidede turer med innbyggere fra det kommunale bysamfunnet.

Spitzkoppe ligger omtrent 120 km øst for Swakopmund, mellom Usakos og Swakopmund, og nås via grusveier; den kommunale campingplassen ligger ved foten av toppene. Den enkleste klatreruten har grad V+ på UIAA-skalaen, og toppen ble nådd første gang i 1946. Klippemalerier som Bushman Paradise og Rhino Rock besøkes som regel bare med guider fra lokalsamfunnet.

Fotografier av Spitzkoppe ble brukt som bakgrunn for sekvensene om «menneskets gryning» i Stanley Kubricks 2001: En romodyssé; det ble ikke filmet på stedet. Toppene vises også i filmen The Cave (2005) og i The Prisoner (2010).