Etosha pan, Saltpanne i det nordlige Namibia.

Etosha-pannen er et endorheisk saltbasseng i det nordlige Namibia, omtrent 120 km langt og 55 km bredt, med nesten 4 800 km² på rundt 1 000 m høyde. Overflaten av saltrik leire, hvit og grønnaktig av mineralavsetninger og blågrønne alger, sprekker opp i sekskanter når den tørker og er nesten uten vegetasjon. Den ligger i Cuvelai-Etosha- og Owambo-bassengene og har bare et tynt vannlag etter kraftig regn.

Bassenget ble dannet gjennom omtrent ti millioner år med tektonisk aktivitet; for rundt 16 000 år siden fylte et fuktigere klima det som en innsjø. Kunene-elva forsynte det til tektoniske bevegelser endret løpet, og bassenget fordampet og ble salt. I 1851 ble svensken Charles John Andersson og Francis Galton, en fetter av Darwin, de første europeerne som krysset området; Andersson beskrev den saltdekte leira i reiserapporten sin.

Navnet Etosha kommer fra oshindonga og betyr «Stor hvit plass», etter den hvitgrønne overflaten av salt og leire. Fordypningen ligger i Ovamboland; ovambo-, herero- og haiǁomfolk kjente den i århundrer som beite- og jaktmark før John Charles Andersson og Francis Galton krysset den i 1851.

Området er svært avhengig av værforhold: overflaten er hard og fremkommelig i tørkesesongen, men vann forandrer landskapet når regnet kommer. Besøkende bør forberede seg på ekstreme forhold og bruke ordentlig utstyrte kjøretøy.

Etter rikelig regn forvandles pannen til en grunn innsjø som tiltrekker seg tusenvis av flamingoer og hvite pelikaner. Denne sesongvariasjonen gjør regnperioder til en naturlig forestilling for fuglekikkere og fotografer.