Mawson Station, Forskningsstasjon i Antarktis som er bemannet hele året

Mawson Station ligger på en blotlagt fjellknaus bak anløpsanleggene i Horseshoe Harbour, en dyp naturhavn i Holme Bay, Mac. Robertson Land. Noen små prefabrikkerte hytter fra de første årene står igjen, men store modulbygg med stålramme fra et ombyggingsprogram som startet på slutten av 1970-tallet, dominerer den skrånende tomten. Stasjonen huser rundt 20 personer om vinteren og opptil 53 om sommeren.

Phillip Law, direktør i Australian Antarctic Division, valgte stedet ved Horseshoe Harbour i 1953 ut fra flyfoto fra den amerikanske Operation Highjump, og Kista Dan nådde kysten 13. februar 1954. Law heiste flagget og navnga stasjonen etter Sir Douglas Mawson; ti mann under Robert Dovers ble igjen for å overvintre. En hangar bygget i 1956, kontinentets første, gjorde det mulig å kartlegge Lambertbreen og Prince Charles Mountains fra luften.

Stasjonen er oppkalt etter Sir Douglas Mawson, som ledet den første australske Antarktis-ekspedisjonen 1911–1914 og gikk i land ved Cape Bruce 18. februar 1931. Den nærliggende Auster-kolonien, der keiser- og Adéliepingviner hekker, studeres innen bevaringsbiologi. I 2018 brukte ekspedisjonsdeltakere VR-briller med australske strender og europeiske og nordamerikanske skoger, forskning som skal støtte lange romferder.

Tilgang til stasjonen er svært begrenset og krever vanligvis myndighetsgodkjenning, siden den er et aktivt forskningsanlegg. De ekstreme polare forholdene og den avsidesliggende beliggenheten betyr at bare spesialisert personale arbeider og oppholder seg der.

Stasjonen henter kraft fra to store vindturbiner drevet av de kraftige katabatiske vindene som er vanlige i denne regionen, i drift siden 2003 for å produsere fornybar energi. Dette var en banebrytende tilnærming til bærekraftig elektrisitet i Antarktis.