Santana Formation, Geologisk formasjon i Pernambuco, Brasil

Santanaformasjonen er et geologisk lag i Araripebassenget i nordøstlige Brasil som består av horisontale kalksteinslag blandet med lag av leire, silt og sand. Disse lagene inneholder rikelig med fossiliserte rester av pterosaurer, fisk, insekter og planter fra tidlig kritt.

De første fossilene ble funnet i 1819 av de bayerske forskerne Johann Baptist von Spix og Carl Friedrich Philipp von Martius, som kom over godt bevarte fisker da de utforsket dette da uutforskede området. Nyheten nådde raskt paleontologer verden over. Den første flygeøglen, Araripesaurus castilhoi, ble beskrevet av Llewellyn Ivor Price i 1971. Lenge ble enheten regnet som en del av Santanaformasjonen; først i 2007 ble den formelt skilt fra den eldre Cratoformasjonen i et bind av Martill, Bechly og Loveridge.

Navnet Santana kommer fra landsbyen Santana do Cariri, ikke fra en nybygger. Siden 1970-tallet har ulovlig innsamling av fossiler blitt en lokal handel, drevet av den gode bevaringen av funnene. Fuglen Araripe manakin, som ble oppdaget på slutten av 1900-tallet, lever bare i skogen på jord dannet av bergarter fra Romualdo-formasjonen.

De fossilførende lagene ligger ved foten av Araripeplatået, der delstatene Pernambuco, Piauí og Ceará møtes, nær Santana do Cariri. Det finnes ingen utgravningsplass åpen for publikum: lagene brytes for sement og bygg, og ulovlig innsamlede fossiler forsørger en handel som oppsto på 1970-tallet. Paleontologer etterlyser et presserende bevaringsprogram, så tilgang til blotningene bør avtales gjennom forskere eller lokale institusjoner.

Kalksteinsnodulene som dannet seg rundt døde organismer bevarte bløtvev med usedvanlig klarhet, noe som lar forskere undersøke tarminnhold og organdetaljer. Dette avslører eldgamle fødemønstre og rovdyr-byttedyr-interaksjoner som fossil andre steder sjelden viser.