Forte de Santo Inácio de Tamandaré, Festning i Tamandaré, Brasil

Forte de Santo Inácio de Tamandaré er en steinfestning gjenoppført fra 1808 under guvernør Caetano Pinto de Miranda Montenegro, med firkantet plan og femkantede hjørnebastioner i Vauban-stil. En toetasjes bygning på landsiden huset vaktstyrke, kruttmagasin, kaserne og kommandokvarter. Siden 1902 står Tamandaré fyr innenfor murene.

João Fernandes Vieira lot reise et feltverk i Tamandaré i juli 1645. Den nederlandske admiralen Jan Cornelisz Lichthart erobret og utvidet det etter slaget i Tamandarébukta 9. september 1645. Vieira gjenoppbygde fortet i 1677 med stein hentet fra Porto Calvo (Alagoas), og Francisco Pinheiro fullførte nye arbeider i 1691. Guvernør Caetano Pinto de Miranda Montenegro lot det gjenoppbygge fra 1808 i Vauban-stil.

Fortets kapell ble bygget først i 1780, under Sankt Ignatius' beskyttelse, mer enn et århundre etter gjenoppbyggingen i 1677. Stedets navn, Forte de Santo Inácio de Tamandaré, forbinder denne innvielsen med Tamandaré-bukta der fortet ligger.

Stedet er under tilsyn av den brasilianske marinen og er åpent for besøk. Bruk solide sko siden steinstrukturene og stiene kan være ujevne.

Festningen har huset Tamandaré fyr siden 1902 og har siden 1978 vært under brasiliansk marines jurisdiksjon. En minneplate fra 1991 forteller om gjenoppbyggingen under guvernør Caetano Pinto de Miranda Montenegro, og i september 1997 ble stedet vurdert av arkeologilaboratoriet ved det føderale universitetet i Pernambuco.