Fuerte de Braganza, festning i Costa Marques, Brasil

Forte de Bragança lå på Guaporés høyre bredd, omtrent to kilometer nedstrøms for dagens Real Forte Príncipe da Beira, i dagens Costa Marques, Rondônia. Det ble gjenoppbygd fra 26. september 1767 og hadde en bastionert plan etter Vauban, 40 braças (88 m) foran og 20 braças (44 m) dyp. I 1769 ble det omdøpt til Forte de Bragança av guvernør Luís Pinto de Sousa Coutinho.

Stedet begynte i 1753 som Guarda de Santa Rosa, en vaktpost som guvernør Antônio Rolim de Moura Tavares opprettet etter å ha fordrevet en spansk reduksjon fra Guaporés høyre bredd. Gjenoppbygd som Presídio de Nossa Senhora da Conceição med femkantet plan ble den angrepet av spanske styrker i april 1762. Den ble reist på nytt fra 26. september 1767 og omdøpt til Forte de Bragança i 1769 av guvernør Luís Pinto de Sousa Coutinho; etter ny forfall ble den fra 1776 erstattet av Real Forte Príncipe da Beira.

Festningens navn fulgte guvernørene: den ble reist som Presídio de Nossa Senhora da Conceição og omdøpt til Forte de Bragança i 1769 av guvernør Luís Pinto de Sousa Coutinho. Vollene av jord og ris, gjenoppbygd fra 26. september 1767, fulgte Vaubans bastionsystem, med en hovedkropp på omtrent 88 m bredde og 44 m dybde.

Fortet lå på Guaporés høyre bredd, omtrent to kilometer nedstrøms Real Forte Príncipe da Beira, i det som nå er Costa Marques. Ingenting er igjen på stedet: i 1958 lå det en landingsstripe kalt Fazenda Conceição der Forte da Conceição hadde stått. Man bør lete etter stedet, ikke etter stående murer.

Festningen ble gjenoppbygd fra 26. september 1767 etter forfallet, og i 1769 ga guvernør Luís Pinto de Sousa Coutinho den navnet Forte de Bragança. Det tidligere navnet hedret Nossa Senhora da Conceição. Regelmessige flommer førte til at Luís de Albuquerque de Melo Pereira e Cáceres fra 1776 erstattet den med Real Forte Príncipe da Beira, omtrent to kilometer lenger oppe langs elva.