Lapa do Santo, Arkeologisk sted og grotte i Matozinhos, Brasil

Lapa do Santo er et klippeheller i et tretti meter høyt kalksteinmassiv ved Matozinhos i Minas Gerais, med et overdekket areal på omtrent 1 300 m². Gulvet skråner mot nord og flater ut igjen ved et naturlig sluk. Den sørlige delen, flat og tørr foran grotteåpningen, rommet gravene som ble gravd ut; avsetningen når fem meter der, og omtrent halvparten er et fint grått sediment som ligner talk.

Den danske naturforskeren Peter Lund begynte å studere grotten på 1800-tallet og oppdaget menneskelige rester sammen med utdødd megafauna. Stedet avslører kontinuerlig menneskelig bosetting i tusenvis av år i denne regionen.

Navnet kombinerer de portugisiske ordene for fjelloverheng og helgen. Utgravningene ga 26 godt bevarte graver i hovedområdet og i 2018 ytterligere 39 skjeletter som er 8 000 til 11 000 år gamle. André Strauss registrerte brente bein, andre malt røde, og tilfeller der et barnekranium var kombinert med en voksen kropp eller en persons tenner med en annens kjeve.

Lapa do Santo ligger i Área de Proteção Ambiental Carste de Lagoa Santa, et karstområde på 360 km2 ved Matozinhos. Det overdekkede området er omtrent 1 300 m2: en flat, tørr stripe foran grotteinngangen og et gulv som skråner bratt mot et naturlig sluk ved nordenden. Hovedutgravningsområdet ble fylt igjen med sediment i 2009 etter brasiliansk lov, slik at gulvets opprinnelige form ble gjenopprettet.

Lapa do Santo rommer Amerikas eldste sikkert daterte bergkunst: en antropomorf lavrelieff fra tidlig holocen med erigert fallos. Stedet har også den eldste kjente halshuggingen i den nye verden, rundt 9 000 år gammel. Utgravninger i 2018 avdekket 39 skjeletter mellom 8 000 og 11 000 år, noen rødmalt eller med et barns hodeskalle ved en voksens kropp.